Living Harmoniously in a Diverse Society: Navigating Religious Differences, High school final essays of Religious studies

Download Living Harmoniously in a Diverse Society: Navigating Religious Differences and more High school final essays Religious studies in PDF only on Docsity! Hvordan skal vi klare a leve sammen i et pluralistisk samfunn? 1 et pluralistisk samfunn lever mennesker pa tvers av ulike religioner og livssyn. Dagens verdensbilde er preget av mange konflikter og man kan oppfatte som at mange religioner klarer ikke i et samhold som for eksempel Israel og Palestina. Men hvordan skal vi Klare a leve i et samfunn med ulike religioner og samtidig klare a unnga konflikter og utfordringer? I denne oppgaven skal jeg bruke min egen mening om hvordan man skal unnga konflikter, og sette det opp mot noen konflikter som har oppstatt i Norge og i verden. For at man skal leve i et pluralistisk samfunn sa er det viktig at ma ha felles lover og normer som er uavhengig om man er religigs eller ikke. Det vil si at man ma akseptere lover/normer som er ikke akseptert i flere religioner som for eksempel homofilt ekteskap. Pa den andre siden ma vi ogsa tillate at personer far falge religionens etikk og vise sin religigse identitet, for eksempel ved at muslimske kvinner bruker hijab. I det norske samfunnet har vi religionsfrihet og tilgang til ulike trossamfunn i motsetning til andre land. I tillegg er nadvendig med dialog mellom de ulike trossamfunnene som de har blant annet fatt til i London. Catford i Serast-London er et omrade med mange ulike bakgrunn som tilhgrer forskjellige religioner. Mennesker pa tvers av de ulike religionene samlet for a bli kjent med hverandre i en synagoge. Dialog mellom de ulike trosretningene er viktig for a forsta hverandre og unnga misoppfatninger som stereotypier. Selv om man har et pluralistisk samfunn, kan det oppsta konflikter. Et eksempel som har vert relevant det siste er SIAN (Stopp islamiseringen av Norge). De vil motarbeide, reversere og stoppe islamiseringen av Norge. De har hatt markeringer rundt i Norge, til og med Jessheim, hvor de har satt koranen pa fyr og spyttet pa den. SIAN-tilhengerne mener at koran-skjending er del av ytringsfriheten. A brenne koranen er ikke ytringsfrihet, det er en provokasjon for 4 styrke budskapet sitt og «tenne» pa balet. I fjor sommer sa brente SIAN koranen i Oslo og dette skapte stort medieoppslag pa grunn av hvordan motdemonstrantene reagerte ved a skape uroligheter, angripe SIAN-medlemmer og generelt skape kvalme i sentrum. Dette kan ha styrket SIAN og svekket muslimene siden det var disse SIAN hadde provosert. Jeg mener at man ikke skal kunne gjgre handlinger mot religigse gjenstander eller personer som krenker andre i navn av ytringsfriheten. Her kommer ogsa den gylne regel fram ved at «alt dere vil at andre skal gjore mot dere, det skal ogsa dere gjare mot dem», som er sentral i mange religioners etikk. Jeg tenker at grunnen til hvorfor det finnes grupper som SIAN i dag er pa grunn av at de bare har et utenfra perspektiv om hva islam egentlig handler om. Hvis man ser pa islam fra et utenfra perspektiv sa kan det virke ut som en politisk religion med sharialoven som det mest sentrale eller kalt Islamisme. Islamisme finnes i fa tilfeller som land eller ekstremistiske grupper som i Is og Al-Qaida. Hvis vi ser fra et innenfra perspektiv sa ser vi at flesteparten av muslimer stotter ikke denne politiske ideologien som SIAN mener muslimer star for. Faktum er at muslimene stgtter friheten og demokratiet vi har i landet. De fleste som er med i SIAN er som oftest eldre mennesker som ikke har den samme oppfatningen om de ulike religionene som vi unge har fatt gjennom skolegang og fatt et innblikk i andre religioner gjennom oppveksten. Pa grunn av dette sa har de mangel pa et innenfra perspektiv i religionen og dette forer til at konflikter oppstar. For a hindre dette i framtiden sa ber man sette seg inni hva en religion egentlig handler om og hvordan den blir praktisert. Dette kan gjgres gjennom samtaler med noen fra det muslimske trossamfunnet, og ikke se pa ekstreme tilfeller som Is og Al-Qaida star for. I dialogmatene ber det fokuseres pa de etiske og learemessige dimensjonene siden det er her man forstar hva religionen virkelig star for. Ofte blir disse ekstreme tilfellene vist i media og SIAN medlemmer underbygger pastandene sine med bakgrunn fra media. Det er viktig a skille et enkeltindivid fra majoriteten. I tillegg til dette er det ogsa viktig 4 vere kritisk til hva som framstilles i media. Et annet tilfelle som vi har hatt i Norge er Manshaus-saken. Saken handler om 21 ar gamle Phillip som forst drepte sin stesgster og deretter provde a gjennomfgre et terrorangrep i Al- Noor moskeen. Heldigvis ble han overbemannet inne i moskeen for han kunne utfgre det han planla. Manshaus var hgyreekstremist og gjennomforte det mislykkede terrorangrepet for 4 forsvare Norge mot en rasekrig. Dette kan man sammenligne med Anders Behring Breivik som utfgrte terrorangrepet den 22. juli 2011, begge to delte samme tankegang at Norge var truet av en rasekrig. Ettersom at verden har blitt digitalisert s4 kan man lett finne andre individer som deler samme tankegang og meninger som deg selv pa internettforumer som bade Mannsaus og Breivik gjorde. Manshaus ble ogsa dirkete inspirert av Brenton Harrison Tarrant som utfgrte terrorangrepet pa Christchurch i New Zealand som drepte 51 personer. For a hindre at flere hoyreekstremister blir pavirket av disse angrepene sa bar de bli lagd en handlingsplan. Under en tale etter angrepet i Berum sier Erna Solberg at «Regjeringen ser at vi trenger kraftfulle tiltak mot muslimhat. Vi er i gang med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering pa grunn av etnisitet og religion. Na har vi bestemt at det skal lages en egen 2